From the competition proposal:

"INNRISS handler om å etterlate spor. Spor som er underordnet helheten, men med en tilstedeværelse. INNRISS er et landskap som utspiller seg både over bakken og under bakken. INNRISS er en overgang mellom inne og ute, mellom interiøret og det store fjordrommet. INNRISS søker å skape en bro mellom fortid og nåtid, mellom kulturen og naturen.

Forslaget tar utgangspunkt i to erkjennelser. Urnes kirke fremstår som en selvgrodd del av situasjonen. Dette har noe å gjøre med dens plassering, form og omfang. Det som er eldre enn Urnes kirke er naturen og landskapet. INNRISS er derfor et forsøk om å gro inn i situasjonen, samtidig som man opprettholder kontrakten med sine omgivelser.

Grepet er å beholde eksisterende situasjon i størst mulig grad. Bygget plasseres nederst på tomten i et enetasjes volum delvis inngravd i terrenget. Fjernvirkningen blir redusert til minimum. Ornesvegen slynger seg fortsatt visuelt uanfektet frem til platået ved kirken. Den opprettholder sin “prosesjonskarakter”. De besøkende som ferdes til kirken opplever uforstyrret det store fjordrommet. Arkitekturen forblir underordnet, som et innriss i landskapet.

Ved å plassere bygget nederst på tomten gis det et større sammenhengende areal til disposisjon for Urneshagen. Det etablerers varierte aktivitets- og læringssoner. Et sørvendt utendørs sitteamfi forbinder senterets hovedetasje til en takhage med lokale urteplanter og bikuber. I takhagen inngår også UNESCOs utendørs installasjon. Fra takhagen går man inn i eplehagen, som stiger mot Ornesvegen. Eplehagen ligger på langs i terrenget med en universelt utformet bevegelsesløype. Med en slik utforming og omfang styrkes den pedagogiske ambisjonen for Urneshagen ytterligere.

Atkomst til senteret er iscenesatt. Intensjonen er å gi de besøkende en opplevelse av at man entrer en annen virkelighet, hvor fortellingen om Urnes kirkens tusenårige historie flettes inn i nåtidens arkitektur. Ved krysset Ornesvegen og Sørsidevegen står man ved et skille. Et bevisst valg. Til Urnes kirken går man opp, til senteret går man ned i. Herfra ser man senterets inngang, i enden av en slakbuet nedadgående rampe. Den siste delen av atkomstprosesjonen er en overdekket søylegang. Søylene er entasis-utformet, med en utbukting, noe som gir variert utsyn, samt spennende skyggespill i svalen. Atkomstsituasjonen fremstår som en portal, hvor utsikten mot fjorden gradvis minskes idet man trer inn i bygget. Etter å ha gått inn i inngangspartiet møtes man av en buet vegg som leder til resepsjonsområdet, byggets senterpunkt. Herfra kan man se samtlige aktivitetene: utstillings- området, filmrommet, aktivitetsrom og kafé med utsikten. "